Begrensning av norsk utvinning smører oljedrevne diktatorer

Ingen oljeproduserende land vil la seg inspirere av en norsk produksjonsavgift.

Professorene Marius Mjaaland, Dag Hessen og nylig avdøde Thomas Hylland Eriksen skriver i en kronikk i Morgenbladet 15. november at verdens «oljedrevne diktatorer» kan puste lettet ut siden Norge leder forhandlingene om utslippsreduksjon. Ifølge professorene trenerer Norge alt som kutter utslipp. De tre foreslår derfor en produksjonsavgift på 5 dollar per fat utvunnet olje på norsk sokkel.

De påstår at en slik avgift vil føre til høyere oljepris. Det er en misforståelse. Norsk oljeproduksjon utgjør nå under 2 prosent av verdens produksjon. Det aller meste av oljen i Norge er lønnsom å produsere også med en slik avgift. Avgiften vil nok føre til litt mindre norsk olje, men ikke nok til at oljeprisen påvirkes målbart.

Professorene mener at avgiften kan utløse liknende tiltak hos andre oljeland. Norge har imidlertid hatt en særnorsk skatt på utslippene i vår petroleumssektor i mange år. Norsk oljenæring må kjøpe kvoter for å dekke utslippene sine, og også betale en klimaavgift for de samme utslippene. Oljesektoren har dermed Norges høyeste utslippspriser. Foreløpig virker det ikke som om andre oljeproduserende land føler seg inspirert av dette.

Både denne empirien og standard økonomisk teori gjør at fagøkonomer mener at andre oljeland ikke blir inspirert av slike særnorske tiltak, men vil utvinne mer som respons på et norsk kutt. Verdens største oljeeksportør er Saudi-Arabia, nummer to er Russland. Begge landene har også stor uutnyttet produksjonskapasitet. Professorene anklager fungerende miljøvernminister Tore Sandvik for å gjøre livet lettere for oljedrevne diktatorer. Realiteten er imidlertid at det er tiltak som begrenser norsk utvinning som beriker disse diktatorene.

(Foto: Vladimir Putin, president i Russland. Wikipedia.)

Det beste tiltaket er avgifter på utslipp av klimagasser. Avgifter oppmuntrer til utvikling av alternative energikilder, utvikling av mer energieffektive maskiner og til energisparing i bedrifter og husholdninger. Det er derfor stor faglig konsensus blant økonomer om dette tiltaket. Avgiftene må ikke være like høye overalt, men det er en stor fordel med et internasjonalt avgiftssystem.

Hvis det ikke er mulig å få et internasjonalt avgiftssystem på plass, er det beste kanskje å la klimaendringene gå sin gang. Mennesker over hele verden klarer store klimatiske utfordringer, også klimaendringer. Særlig når vi har tilgang på mye og billig energi.

(Publisert i Morgenbladet fredag 6. desember. Avisen droppet dessverre litt av første avsnitt.)