Dommedagsfantasier om klimatrusselen

Klimatrusselen er alvorlig nok som den er. Overdrivelser er unødvendige.

Klimaendringene medfører utfordringer for både enkeltmennesker og samfunn over hele verden. Et viktig spørsmål er hvor store disse problemene er.

Heldigvis er det forsket mye på dette spørsmålet. Professor William Nordhaus startet denne forskningstradisjonen tidlig på 1970-tallet. Angrepsvinkelen hans er å studere hva slags konsekvenser klimaendringene har på ulike områder som matproduksjon, stormer, høyere havnivå og kraftig nedbør. Så blir konsekvensene på de ulike områdene summert. Metoden har omfattende anerkjennelse blant klimaforskere.

Nordhaus mener at konsekvensene i sum blir negative for menneskelig velferd, og samlet i størrelsesorden 2-5 prosent av globalt BNP hvis verdens gjennomsnittstemperatur stiger med 3 grader. Dette resultatet har bred støtte blant andre forskere. FNs klimapanel siterer forskning som tyder på at en oppvarming på 3,7 grader innebærer skader tilsvarende 2,6 prosent av verdens samlede verdiskaping. Samtidig mener de aller fleste at verdens verdiskaping vil være betydelig høyere. Skader tilsvarende 2,6 prosent av BNP vil dermed bety at materiell fremgang blir litt forsinket. Disse beregningene skjuler mye, blant annet at ulike områder blir rammet ulikt og skader på natur, men de er i alle fall et utgangspunkt.

Styreleder Anna Nordahl Carlsen i Foreningen Robust avviser likevel denne forskningen blankt i en kronikk i Dagens Næringsliv mandag 3. mars. Hun viser i stedet til en rapport publisert av den britiske aktuarforeningen i juli i fjor. Ifølge denne rapporten vil skadene ved en oppvarming på 3 grader tilsvare 50 prosent av verdens samlede verdiskaping. Dette er et dramatisk ulikt resultat fra det klimapanelet refererer til.

Dette resultatet i aktuarforeningens rapport er heldigvis ikke et forskningsfunn, selv om Carlsen skriver det. «Resultatet» bygger i sin helhet på en antagelse. Antagelsen er at all menneskelig verdiskaping vil opphøre «ved et bestemt nivå på oppvarmingen, la oss si 6°C, 5°C eller 4°C, selv om enkelte vil si at det også vil være ekstremt vanskelig å tilpasse seg 3°C» (min oversettelse). Rapportforfatterne mener velferdstapet ved dagens oppvarming på 1° er ignorerbar. Dersom all verdiskaping opphører ved 5°, følger det av funksjonen at halvparten er borte ved 3 (se figur fra rapporten under). Carlsen kaller dette et «worst case scenario», men begrepet «fri fantasi» er mer dekkende. Dette er ikke resultat av noen analyse av konkrete trusler – det er utelukkende basert på en regneøvelse.

Dersom det blir 5°C varmere kan være noen områder som i dag er tett befolket som blir ubeboelige. Men de fleste områder blir ikke det. De fleste mennesker bor tross alt på steder hvor det er ganske enkelt å forestille seg en slik temperaturøkning, siden det også bor folk der det faktisk er 5° varmere. Antagelsen om at verdiskapingen faller bort ved en slik oppvarming stemmer heldigvis ikke. Det er nok tryggere å stole mer på FNs klimapanel også her.

Ifølge Carlsen er rapportforfatterne forsikringsmatematikere. Det kan hende. Primus motor er imidlertid Tim Lenton, en garvet dommedagsprofet. For 15 år siden påstod han at et CO2-nivå på 350 ppm (parts per million) var en sikkerhetsgrense for menneskeheten. Nå er det 420 ppm CO2 i atmosfæren, og likevel lever stadig færre mennesker i sult og nød.

Klimaendringene innebærer problemer for mennesker og natur over mye av verden. Men de er alvorlige nok i seg selv. Det er ingen grunn til å dikte.

(Publisert i Dagens Næringsliv fredag 15. mars 2024.)