Fossil energi vil være viktig for verden i mange tiår

Selv om karbonintensiteten i energisystemet faller, øker verdens bruk av fossil energi fortsatt.

Det er flere megatrender som preger verdens energietterspørsel. Den første trenden er at nesten alle mennesker etterspør stadig flere energitjenester. Vi vil ha bedre veier og sykkelveier, bedre og mer variert mat, bedre boliger, flere maskiner på sykehus og sykehjem, bedre forsvar, mer komfortable boliger, flere Google-søk, mer transport og tryggere fiskebåter for å ta noen eksempler. Alt dette krever energi. Denne trenden er særlig dominerende i samfunn på vei ut av ekstremfattigdom, som USA for 150 år siden, Europa 50 år senere, Kina de siste 50 årene og India nå. Mye og billig energi er særlig en forutsetning for grunnleggende menneskelige behov, som produksjon av mat, boliger og veier.

Den andre trenden er energieffektivisering. Vi ønsker flere energitjenester, men vi vil betale minst mulig for dem. Det er alltid etterspørsel etter mer effektive mobiltelefoner, traktorer og kullkraftverk. I samfunn hvor ekstremfattigdom er borte, blir denne trenden stadig viktigere. Økonomisk vekst i allerede rike land kommer i sektorer med mindre energibruk, som personlige tjenester.

Disse megatrendene virker i alle samfunn. Sammen med politikk og naturlig tilgang på ulike energiressurser, bestemmer disse energimiksen i hvert enkelt samfunn, og i verden. Før klimapolitikken gjorde sitt inntog på begynnelsen av 1990-tallet, var 87 prosent av verdens energibruk fossil.

En tredje megatrend som har preger verdens energibruk de siste tiårene er veksten i fornybar energi og elektrisk transport, dels drevet frem av klimapolitikk, dels av teknologisk fremgang og kostnadsreduksjoner. Denne trenden har presset ned andelen fossil energi.

Likevel har klimagassutslippene fortsatt å stige. Selv om bruken av fornybar energi har steget raskt, bruker verden stadig mer fossil energi også. I 2024 var det rekorder i bruken av både olje, kull og gass.

En måte å analysere veksten i utslipp på er ved se på vekstraten i ulike størrelser som henger sammen. Etter 1990 har verdens økonomiske vekst ligget rundt 3 prosent i året, med sterkere vekst i fattige enn rike land. Verdens energibruk har vokst noe mindre, med om lag 2 prosent i året. Fossil energibruk og klimagassutslipp har steget enda mindre, om lag 1,5 prosent i året.

Dermed har verdensøkonomiens relative behov for energi gradvis falt, og energien har gradvis sluppet ut relativt mindre CO2. I 1990 var utslippene i verden om lag 0,5 kg CO2 per dollar i verdiskaping. Nå er utslippsintensiteten redusert til litt over 0,3 kg per dollar. Dette er en god nyhet.

Kilder: Verdensbanken for BNP-tall, ClimateWatch for utslipp, egne beregninger for å tilpasse skalaen til Our World in Data

Siden 1990 har verdens utslippsintensitet, altså utslipp per verdiskapingsdollar, falt med 1,4 prosent i året i gjennomsnitt. At fallet var nøyaktig det samme de 20 årene før klimapolitikken fra 1990, er nok mer overraskende. Har ikke klimaavtalene om å kutte utslipp hatt betydning?

Klimapolitikken har neppe betydd all verden. Tross alt er det ganske få land som har særlig med klimapolitikk. Ifølge Verdensbanken er 25 prosent av verdens utslipp omfattet av en avgift eller kvoter, og prisene er stort sett ganske lave. Det store unntaket er Europa, og vi står for en beskjeden del av verdens utslipp, under 8 prosent.

Årene etter 1990 preges også av Kinas enorme sterke vekst. Med en så stor befolkning preger utviklingen i Kina også globale statistikker. Kinas vekst har i stor grad vært drevet av tilgang på store mengder kull. I 2024 stod Kina for 58 prosent av verdens kullforbruk. Hvis Kina hadde hatt mer gass og mindre kull, hadde nok verdens utslipp vært lavere.

Likevel har fornybarandelen av verdens energiproduksjon steget siden 1990. NRK meldte forleden at andelen i fjor var over 40 prosent. Dette stemmer dessverre ikke. Fornybarandelen er litt under 20 prosent. Og det er medregnet kjernekraft.

Feilkilden var at NRK siterte en rapport som handlet om verdens strømproduksjon, mens NRKs reporter i farten tenkt den handlet om energisystemet. I Norge er det lett å forveksle strøm med energi, siden 70 prosent av vår energi er strøm, når vi justerer for at strøm er mye mer effektivt enn fossile kilder. For verden er andelen strøm imidlertid bare 40 prosent. En blackout i Spania og Portugal er svært dramatisk for dem. For Norge hadde en slik blackout vært enda verre, både for næringslivet og husholdningene.

[Oppdatering 11. mai. NRK har rettet i sin lille video, som nå sier at 40 prosent av elektrisiteten kommer fra “fornybare” kilder, altså medregnet kjernekraft.]

I 2024 stod altså fossile kilder for rett over 80 prosent av verdens energiproduksjon. Olje er fortsatt verdens klart viktigste energikilde, med nesten 30 prosent av samlet energibruk i verden. Dette er for øvrig den laveste andelen på svært lenge. Kull står for litt over 25 prosent, og naturgass for litt under 25 prosent. Alle de tre fossile energikildene er hver for seg større enn samlet energiproduksjon fra alle andre kilder. Dette er ikke en så god nyhet som NRKs gladnyhet om 40 prosent fornybar energi, men det er likevel en god nyhet, siden andelen faller hvert år. Andelen faller imidlertid ikke mer enn et halvt prosentpoeng i året. Med denne farten tar det svært lang tid for at andelen fossil energi skal falle til null.

Dessverre er det mange grunner til at farten neppe kommer til å ta seg kraftig opp. Den letteste sektoren å kutte klimagasser er i kraftproduksjonen i rike land, med velutviklet strømnett. Kull kan erstattes av sol- og vindkraft.

Fornybar energi har flere fordeler, men også flere ulemper. Fra et energiperspektiv er den store ulempen manglende lagringsmuligheter. Selv om prisen på batterier faller, er det fremdeles svært dyrt å lagre strøm, og veldig billig å lagre fossil energi. Et stort batteri, for eksempel til en elbil, koster flere hundre tusen kroner, veier flere hundre kilo og rommer maksimalt 100 kWh. Hvis den samme energien er bensin, koster den 100 kroner før avgifter og kan lagres i en tilitersbøtte. Elbiler vinner frem mange steder i verden, men det selges fremdeles mange flere bensin- og dieselbiler. Og til mange andre mobile oppgaver er de elektriske alternativene svært dårlige. Elektriske gravemaskiner er mye dyrere enn dieseldrevne. Elektriske traktorer, lasteskip, fly eller fiskebåter finnes knapt.

Fossil energi, og særlig olje, har store fortrinn fremfor for eksempel solkraft. Det gjenspeiles i land som India, med store naturlige fortrinn for solkraft, også øker sitt oljeforbruk kraftig.

IEA anslår at Indias oljeforbruk vil økte med 20 prosent frem til 2030. Faksimile: IEA

Siden strøm er så liten del av energiproduksjonen i de fleste land, er heller ikke nettet dimensjonert for noen rask overgang til elektriske alternativer, selv om disse skulle vært like gode som dagens fossile alternativer. Endelig varer slike maskiner ofte svært lenge. Det vil ta mange tiår fra de første elektriske traktorene kommer på markedet, til de siste fossile maskinene forsvinner fra åkrene.

Verden vil derfor ha behov for veldig mye fossil energi veldig lenge, selv under optimistiske prognoser om teknologisk utvikling. Dette innebærer at vi neppe når klimamålene, men det er utrolig hva slags klimatiskeforhold mennesker kan leve under. I alle fall når vi har mye energi.