Kan Bjelland-Eriksen vise frem kostnadene ved klimamålene?

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen påstår at departementet beregnet og presentert kostnadene ved å nå de nye klimamålene, men han viser dem ikke frem.

I forrige uke vedtok Stortinget et nytt klimamål for Norge. Fra før er målet at utslippene skal kuttes med 55 prosent fra 1990-nivået i 2030. Nå skal de kuttes videre, til minst 70 prosent i 2035.

Norge har hatt klimapolitikk siden 1990, med CO2-avgifter og flere andre tiltak. Utslippene gikk likevel opp helt til 2007. Etter det har de falt med om lag 20 prosent, og var i fjor 45 millioner tonn såkalte CO2-ekvivalenter.

For å nå målet i 2030 må utslippene falle til 23 millioner tonn. Hvert år må utslippene falle med 3,6 millioner tonn. Det er dobbelt så mye som årene vi har hatt sterkest fall, og det er all grunn til å tro at de letteste og billigste kuttene alt er tatt. At vi når målet i 2030 er utenkelig.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kutt er dyrt

Målet kommer nok til å “nås” ved kvotekjøp i EU-systemet, og antagelig også fra land som Usbekistan, men utviklingen viser at kutt i klimagasser er dyrt. For vi vet hvordan vi ikke skal ha klimagassutslipp. Det er å la være å bruke fossil energi. Vi skal ikke bruke maskiner som krever fossil energi, alt fra motorsager, mopeder og personbiler, gravemaskiner, traktorer, fiskebåter og jagerfly, til smelteverk og gjødselfabrikker.

Det vi ikke vet er hvordan vi ikke skal ha klimagassutslipp og likevel ha et rikt, trygt og velstående samfunn. Alle disse maskinene gjør tross alt livene våre dramatisk mye bedre. Mange av maskinene, og stadig flere, kan drives av batteriløsninger, men på de fleste områder er batteridrevne maskiner mye dyrere og/eller dårligere, ref. den store støtten som er nødvendig for at folk flest skal velge elbil. Et samfunn med langt færre og dyrere maskiner blir et fattigere samfunn.

Hvor mye fattigere? Det burde regjeringen fortelle oss når den legger frem forslag om å kutte utslipp kraftig. Siste kapittel i alle lovproposisjoner er «økonomiske og administrative konsekvenser». I lovforslaget om å kutte klimagassutslipp med 70 prosent innen 2035 er det også et slikt siste kapittel.

Kostnadsanslaget finnes, sier Bjelland Eriksen

Dette kapitlet ignorerer imidlertid de aller fleste kostnader. Det står at det vil koste 2-4,2 milliarder kroner årlig å kutte utslipp fra 67 til 70 prosent. Kostnadene ved å kutte fra 12 til 67, eller hva det har kostet å kutte fra null til 12 prosent, blir bare omtalt på en lite forståelig måte, med henvisninger til en marginalkostnad på 6300-8350 kroner per tonn. Det presenteres ikke noe anslag på hva samfunnets kostnader for den samlede klimapolitikken er, den politikken som kreves for å nå målet i loven.

I et innlegg i Finansavisen kritiserte jeg departementet og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen for at skikkelige kostnadsanslag ikke finnes. Jeg lenket til innlegget fra sosiale medier, blant annet LinkedIn og X. Begge steder svarte statsråden raskt, og skrev at jeg tok feil.

«Dette er feil, Øystein. Det ligger et kostnadsanslag i proposisjonen utført av SSB. At du er uenig i ambisjonsnivået skal vi tåle, men du får i hvert fall gjengi det vi gjør riktig,» skrev Bjelland Eriksen på LinkedIn.

Dette er jeg ganske nysgjerrig på, så jeg spurte statsråden hvor jeg kunne finne dette anslaget, eventuelt hva det var, både på LinkedIn og X. Men det spørsmålet har jeg, en uke etterpå, ikke fått svar på fra statsråden.

Det finnes ikke, ifølge kommunikasjonsavdelingen hans

Det er kanskje ikke så overraskende. Før jeg skrev innlegget mitt, hadde jeg spurt kommunikasjonsavdelingen i Klimadepartementet om departementet hadde laget noen analyse over kostnadene for det norske samfunnet av å nå klimamålet i 2035. Departementets svar er helt klart:

«Det er ikke beregnet samfunnsøkonomiske kostnader ved utslippsreduksjonene som er lagt til grunn i framskrivingene eller for klimaplanen samlet,» svarte kommunikasjonsavdelingen.

Det kan med andre ord se ut som om Bjelland Eriksen bløffer når han påstår at departementet har laget kostnadsanslag, og at jeg tar feil når jeg sier at det ikke finnes noe anslag for den samlede klimapolitikken. Det er alvorlig nok at han ikke vil lage kostnadsanslag, og dobbelt alvorlig når han likevel insisterer på at dette er laget. Men det er ennå ikke for sent å vise frem eventuelle anslag. Vi er mange nordmenn som lurer på dette.

Finansavisen-innlegget på bloggen: