Menon og NGI dikter om klima

Konsulentselskapene Menon og NGI har laget en rapport for Finans Norge og forsikringsselskapet Fremtind. I rapporten anslår konsulentene mye høyere skader enn det er grunnlag for å gjøre.

Menon laget en rapport om hvordan naturskadene i Norge vil stige fremover, i takt med ulike prognoser for klimaendringene, for noen uker siden. Rapporten er et godt eksempel på overdrivelser av skader ved klimaendringer.

Konsulentselskapet Menon laget rapporten for forsikringsselskapet Fremtind. Den ble publisert 19. mars i år. Menon har mest økonomer, og fikk hjelp til dette av NGI, en forskningsstiftelse.

Menon anslår først at naturskadene i Norge i dag er 5,5 mrd. kroner i et normalår. Dette har de kommet frem til ved å anta at erstatningsutbetalingene, som ligger på 2,5 milliarder i året, utgjør cirka halvparten av skadene.

Jeg var overrasket over summen, som tilsvarer om lag 1000 kroner per innbygger i året, eller bare ti uker med elbilsubsidier. Men hva skjer i fremtiden? Menon har laget tre scenarioer; små, middels og store klimaendringer.

For disse scenarioene har Menon tatt utgangspunkt i ett av FNs klimapanels scenarioer, nemlig det såkalte RCP8.5. (Tallet 8.5 betyr at stråling skal øke med 8,5 W/m2. Dette skjønner jeg ikke, men det spiller ingen rolle her.)

Klimapanelet laget fire scenarioer for verdens utslipp for litt over 15 år siden. RCP8.5 ble laget for å være urealistisk høyt. Dette betegner en fremtid med sterk befolkningsvekst, og sterk økonomisk vekst. Den sterke økonomiske veksten drives ikke minst av kraftig økning i bruken av kull.

Scenarioet innebærer at kullbruken per innbygger i verden skal øke med inntil det 7-dobbelte i løpet av dette århundret. For at dette skal gå i hop må land som Norge for første gang begynne å bruke kull i store mengder. Vi skal slutte å lage bensin av olje, og i stedet lage bensin av kull. Det virker ikke helt sannsynlig.

Avhengig av andre usikkerhetsfaktorer innebærer RCP8.5 en oppvarming på 4-5 grader i 2100. I motsetning til de andre scenarioene ville oppvarmingen fortsette også i århundrene deretter.

RCP8.5 var absolutt usannsynlig da det ble laget, men kanskje mulig. Nå er det ikke mulig. Det er en stund siden det var mulig. Glen Peters ved Cicero og Zeke Hausfather kritiserte bruken av det i 2020. Til og med NRK har fått det med seg. Det burde Menon og NGI også ha klart. Hausfather har også nylig samlet sammen en del nyere anslag på oppvarming i 2100, særlig avhengig av utslipp. Disse anslagene ligger på 2,5 grader.

Til alt overmål er RCP8.5 Menon og NGIs midterste scenario. Konsulentene har laget et utslippsscenario med høyere utslipp enn dette som klimapanelet selv mener er urealistisk høyt.

Men konsulentene er neppe spesielt opptatt av å gi et rettvist bilde. Her er et annet sitat.

En “trussel mot hele sivilisasjonen”? Sier FN virkelig det. Jeg har lest en del i FNs klimapanels rapporter, og ikke funnet det fnugg av noe slikt. Hvis noe slikt hadde eksistert der, hadde det nok vært tydelig. Den «FN» som Menon og NGI viser til her er imidlertid FN-sambandet. Det er en norsk organisasjon som driver kommunikasjon av FN-saker. Eller «kommunikasjon».

Når det ser ut som om en rapport henviser til noe FNs klimapanel mener, men konkret henviser til en annenhåndskilde, er det alltid et dårlig tegn. Som i mange slags hviskeleker: Ting blir gjerne mer dramatisk når det gjenfortelles. Drama er nok kanskje en viktig motivasjon for Menon, NGI og oppdragsgiverne også. Mer drama øker muligheten for presseoppslag.

Menon og NGI anslår at med «lavt anslag» på klimaendringer, som nok ligger i overkant av det sannsynlige, blir skadene 50 prosent høyere om 75 år enn de er i dag. (Skadeanslagene preges ellers av veldig mye spytting på blyanten, naturlig nok. Konsulentene har i utpreget grad tatt anslagene på dagens skader og ganget opp med en faktor, og høyere faktor for større klimaendringer.)

Ellers kan man ta med seg at det ikke er noen grunn til å være engstelig for høyere havnivå i Norge.

Menon har også noen råd. Ett er at staten bruker 3 milliarder kroner ekstra på skadeforebygging årlig. Med sannsynlige prognoser for klimaendringer virker dette i overkant, for å si det forsiktig. De har også en lang utredning om mulige organiseringsmodeller for å forebygge slike skader, fra stormflo til overvann og skred.

Dette skjemaet illustrerer at mange offentlig organisasjoner er involvert i dette. Det illustrerer også at dette er uoversiktlig. Rapporten forteller imidlertid ikke hvorfor dette skal være så oversiktlig. Skal alle farer forbundet med klimaendringer, enten det handler om flom i vassdragene, tørke for kornbønder eller hetebølger i byene, være organisert under en felles ledelse? Med tanke på hvor mye menneskelig aktivitet som i realiteten er tilpasning til vær og klima der vi lever, virker det veldig rasjonelt at landbruksmyndigheter har ansvar for konsekvensene av klimaendringer i landbruket, NVE for utviklingen i flommer, kraftverkene har ansvaret for dammene og havneeierne for bryggene.

På et punkt er det likevel lett å være enig med konsulentene. Det er mye dårlig kvalitet på konsekvensutredninger, som beskrevet av Pedersen i 2019. Pedersen er ellers førsteforfatter av denne rapporten fra Menon og NGI også.