Norge mangler heldigvis arbeidskraft

For en bedrift er mangel på arbeidskraft et problem. For et land er det en velsignelse.

Professor Hilde Bjørnland skriver i Dagens Næringsliv 4. april at Norge mangler arbeidskraft. Å «mangle arbeidskraft» gir sjelden for en nasjon.

Bjørnlands eksempel om etableringen av oljenæringen på 1960-tallet er en god illustrasjon. Norske arbeidere og bedrifter hadde da lite erfaring fra oljeutvinning, og det var absolutt rasjonelt å la amerikanske selskaper få lov til å lete i Nordsjøen da de ba om det. Ikke på grunn av mangel på arbeidskraft i Norge, men fordi disse selskapene hadde erfaring norske selskaper ikke hadde.

Bygging av Ocean Viking. Foto: Digitalt museum

Men norske bedrifter lærte raskt. Riggen som fant Ekofisk i 1969, Ocean Viking, ble bygget på Akers Mek. i Oslo. Sommeren 1973 ble en enorm betongtank plassert på havbunnen ved Ekofisk, som mellomlager for olje. Verfts- og betongarbeiderne hadde i liten grad vært arbeidsledige før amerikanske oljeselskaper kom. Siden oljesektoren hadde høyere verdiskaping og lønnsevne, tiltrakk den seg arbeidskraft ved å tilby bedre betingelser enn konkurrenter som papirindustri eller skipsfart.

Bjørnland antyder at høyere lønninger er et problem. Det er de færreste enige i. Ved «mangel på arbeidskraft» vil arbeidere få høyere lønninger når samfunnet blir mer produktivt. «Mangelen på arbeidskraft» hindret ikke at oljesektoren ble bygget opp, men gjorde at lønnsnivået og levestandarden i Norge økte.

Det vil alltid være mange oppgaver vi skulle ønske vi kunne løse, men som ikke blir løst. Bjørnland selv nevner omsorg, forsvar og «det grønne skiftet». Omsorg og forsvar er stort sett finansiert over offentlige budsjetter. Mer arbeidskraft til disse må skje ved disse sektorene får bedre økonomi, gjennom høyere skatter eller omprioriteringer på offentlige budsjetter, for eksempel fra bygging av regjeringskvartal. For mange «grønne» prosjekter er problemet svak lønnsevne fordi verdiskapingen er lav. Det er ikke et problem for landet at slike prosjekter ikke blir gjennomført. Tvert imot.

I innlegget tar Bjørnland til orde for en storstilt innvandring for å redusere mangelen på arbeidskraft. At hun som leder på en utdanningsinstitusjon vil ha flere utenlandske studenter til Norge er kanskje ikke så overraskende.

Det blir imidlertid ikke mindre mangel på arbeidskraft selv om Norge tar inn innvandrere. De fleste innvandrere deltar i arbeidslivet, men de har også etterspørsel som skal dekkes og behov som krever arbeidskraft. For eksempel behov for mat, klær, bolig, infrastruktur og omsorgstjenester. Når innvandrere gjennomgående jobber betydelig mindre enn nordmenn, forsterker det denne effekten.

Noen land i Midtøsten har funnet en «løsning» på dette. Ved å gi innvandrere betydelig lavere lønn enn markedslønnen, kan arbeidsinnvandrerne skape større verdier enn de selv etterspør. Dette er forhåpentligvis ikke aktuelt i Norge.

(Ikke publisert andre steder.)