Norsk og europeisk velferd er avhengig av olje og gass

Analysen som skal bevise at Norge lever fint med å forby oljeleting lider av grunnleggende mangler og svakheter.

Anne Jortveit i Norsk klimastiftelse skriver i Nationen 22. desember at velferdsstaten står støtt uten olje og gass. Stiftelsen har finansiert en analyse av blant annet SSB-forsker Ådne Cappelen som viser at et hvis vi forbyr leting etter olje og gass i dag, vil Norge tape litt penger innen 2050, men at forskjellen ikke er all verden. Hun foreslår derfor, grovt sagt, at Norge avslutter leting etter mer olje og gass.

Faksimile: Norsk klimastiftelse.

At Norge kan opprettholde en helt fin velferdsstat uten å selge olje og gass er åpenbart. De fleste velferdsstater har ikke olje- og gassressurser. Likevel har for eksempel Sverige en velferdsstat om lag på vårt nivå. Hvis den eneste konsekvensen av å forby oljeleting i dag ville være at norsk velferd er 2 prosent lavere i 2050 enn det ellers kunne blitt, burde det kanskje være et offer vi tok på oss for litt lavere klimagassutslipp i verden?

Dessverre overser analysen flere viktige forhold.

Et åpenbart forhold er at den ikke ser lengre enn 2050. Som vi vet tar det ofte en del år fra funn av olje og gass til utvinningen og inntektsstrømmen starter. Leting i 2040 vil dermed ha svært lite betydning for oljefondet i 2050. Men det kommer en dag etter 2050 også. Analysen underdriver derfor kostnadene for Norge, kanskje betydelig.

Det andre forholdet er at et norsk leteforbud, hvis det har effekt på verdens forbruk av fossile brensler, vil føre til at oljeprisen stiger. Dermed blir andre oljeeksportører rikere. Verdens to største oljeeksportører er Saudi-Arabia og Russland. Et norsk leteforbud vil dermed gjøre Russland rikere. Det påvirker norsk velferd, og også velferden til andre europeere, men blir ikke nevnt i Cappelen-analysen.

Det tredje forholdet er resten av verdens energibehov. Klimaendringer er absolutt et problem, men ekstremfattigdom er også et problem, et etter mitt syn langt større problem. Det dør tross alt 15.000 barn av fattigdom hver dag. Ekstremfattigdom og energimangel henger tett sammen – alle fattige land bruker lite energi, mens velstående land bruker mye. Når Jortveit foreslår et norsk leteforbud overser hun bort fra denne avveiningen, og konsentrerer seg bare om klimaproblemet, ikke om fattigdommen. Og det er ingen som tror at verden ikke trenger olje og gass lenge etter 2050.

Cappelens analyse ser også bort fra denne avveiningen, men i tillegg til å ikke vurdere fattigdom, vurderer ikke analysen engang effekten på verdens klimagassutslipp av et norsk leteforbud. Og denne effekten er høyst ukjent. Både Russland og Saudi-Arabia har mye ledig produksjonskapasitet, og disse kan enkelt fylle eventuelle hull en raskere norsk produksjonsnedgang måtte skape. Videre kan dyrere olje og særlig gass stimulere til mer bruk av kull, som i tilfelle fører til langt høyere CO2-utslipp enn gass. Under den energikrisen i 2022 kjøpte flere europeiske land gass som var på vei til Pakistan. Pakistan åpnet derfor kullgruver.

Det er i sin natur umulig å vite de fulle konsekvensene av et norsk leteforbud – vi vet jo ikke hva som finnes der det ikke er lett. Men de negative konsekvensene kan være mye større enn at det norske oljefondet i 2050 er et par prosent lavere enn det ellers ville vært. Norsk olje bidrar til mye godt i verden, selv om den også bidrar til klimaendringer.