Olje og gass gir oss trygghet fra naturen

På tross av klimaendringene, bidrar olje og gass til at verden blir stadig tryggere.

Tredemølle er en maskin for å løpe inne. Før var tredemølle en mølle for kverning av korn, drevet av menneskelig muskelkraft.

Inntil ganske nylig krevde mye menneskelig muskelkraft. Folk rodde på fiske, hugg tømmer med øks og gravde grøfter med spade. Nå jobber få slik. Likevel har vi tilgang på bedre mat, bedre og tryggere boliger og utrolig mye annet.

Moderne samfunn bruker typisk 100-200 ganger så mye energi som menneskene kan generere selv. Hovedgrunnen til denne energitilgangen er at vi har lært oss å utnytte fossil energi, som står for 80 prosent av energiforbruket i verden.

Forventet levealder i verden i 1800 var litt over 30 år.  Nå er den 70 år. Fremgangen har mange årsaker, men rik tilgang på kull var en viktig grunn til at den industrielle revolusjon kom først til England. I 1870 produserte britene 10 millioner tonn stål, med kull. Hvis de i stedet skulle brukt ved, ville det krevd et areal dobbelt så stort som hele landet. Uten kullet ville den industrielle revolusjon i England neppe vært så revolusjonerende.

Foto: Johan Castberg FPSO, Equinor.

I stedet ville USA vært arnestedet. I 1859 startet den moderne oljealderen i Pennsylvania. Hovedproduktet var parafin, og leselys ble tilgjengelig for mange, for første gang.

Det tok ikke lang tid før forbrenningsmotoren ble utviklet, og i 1886 gikk verdenshistoriens første lengre biltur av stabelen. Bertha Benz var sjåfør. Gifte kvinner kunne ikke ha patenter i Tyskland. Derfor er Karl registrert med patentene, selv om Bertha stod bak mange av oppfinnelsene. Bertha Benz var den andre industrielle revolusjonens mor.

Samtidig med forbrenningsmotoren kom elektrisitet, og den moderne tiden eksploderte. I 1903 fløy brødrene Wright for første gang. I 1920 var det 200 000 traktorer i USA, og behovet for hester startet å falle.

Revolusjonen kom til Europa særlig i tiårene rett etter andre verdenskrig, med mekanisering av landbruk og transport. Når maskiner drevet av fossil energi kunne gjøre mye av arbeidet, ble livene lettere, tryggere og rikere. Menn og kvinner som hadde brukt mye tid på å generere energi med en hakke eller en sag kunne nå bygge moderne boliger, infrastruktur og sykehus. De kunne utvikle vaksiner og radio, vaskemaskiner og jetfly. Verdiskapingen per innbygger i Vest-Europa steg med 5 prosent i året de tre første tiårene etter krigen. Oljeforbruket ble 15-doblet i perioden.

Taiwan, Singapore, Sør-Korea og Hong Kong opplevde en tilsvarende utvikling en liten generasjon senere. De siste 30 årene har flere land i Øst-Asia, med Kina i tet, gått gjennom dette. India er inne i denne fasen nå, med rask økonomisk utvikling og rask vekst i oljeforbruket.

Heldigvis flater oljeforbruket ut. Vi har alltid har lyst på flere energitjenester, men vi vil også betale minst mulig. Dagens fossile motorer er mye mer effektive enn bilen til Bertha Benz, men det er fortsatt mye å gå på. En ny traktor bruker derfor mindre diesel enn den 25 år gamle traktoren den erstatter. Når alle bønder har traktor, vil effektiviseringsgevinsten være sterkere enn behovet for flere traktorer. Alle land som har vært velstående lenge reduserer derfor oljeforbruket. Norge brukte i fjor 9 millioner tonn olje. Det er 10 prosent lavere enn toppen, og like mye som midt på 1980-tallet. Samtidig har befolkningen vokst med 30 prosent, og økonomien har blitt mer enn dobbelt så stor. Dermed faller klimagassutslippene i rike land. Effektiviseringen blir også understøttet av klimapolitikk.

I land på vei ut av fattigdommen er effekten av stadig flere traktorer sterkere enn at nye traktorer er mer effektive. Slik er det alltid og uansett, siden sterk vekst i energibruk er en forutsetning for å bryte ut av fattigdommen. Dermed øker verdens utslipp av klimagasser fortsatt. India, Vietnam og Bangladesh vil helst slippe å importere olje og industrialisere seg utelukkende ved solenergi, men det er umulig i dag.

Bruk av olje fører til klimaendringer, som gir større problemer på viktige områder. Det blir flere hetebølger, vanskeligere forhold for jordbruk noen steder og flere kraftige regnskyll. Bruk av olje bidrar dermed både til å løse problemer og til å øke problemer. Netto er det ingen tvil om at problemløsingen er mye sterkere. Dette reflekteres i at antall som dør i naturkatastrofer er redusert med over 90 prosent de siste 100 årene og at matproduksjonen stiger raskere enn befolkningen, selv uten å ta i bruk særlig mer land.

Det sies iblant at det stabile klimaet de siste 10 000 årene var en forutsetning for sivilisasjonens fremvekst. Det er kanskje noe i det. Under det stabile klimaet var likevel barnedødeligheten også stabil. Halvparten av alle barn fylte ikke 18 år. Etter velstandsrevolusjonen som begynte i England for 250 år siden har barnedødeligheten i verden falt til 5 prosent.

Likevel lever hundrevis av millioner mennesker fremdeles i nød og elendighet. Et klimatiltak som diskuteres ofte i Norge er å stenge norsk oljeutvinning, raskt eller langsommere, for eksempel ved forbud mot mer oljeleting. Dette tiltaket vil spare oss for noen av problemene ved klimaendringer. Men det er et klimatiltak som også skaper flere problemer.

Gode klimatiltak avveier gledene ved fossil energi med ulempene. Det beste tiltaket er en avgift på utslipp. Det fremskynder effektiviseringsprosessen og motiverer også til innovasjon på utslippsfrie alternativer.

Forbud og andre reguleringer har ofte ikke-intenderte negative konsekvenser. At vi blir fattigere av å avvikle oljesektoren kan vi leve med, hvis verden blir mye bedre. Det blir den neppe. For det første mister noen mennesker energitilgangen. Dette vil typisk være fattige mennesker i fattige land, som ikke kan varme maten over propan, men må bruke parafin, trekull, ved og kumøkk. Dernest blir andre oljeeksportører rikere. De to største er Saudi-Arabia og Russland. Å avvikle norsk oljeutvinning er derfor en klimapolitikk som skaper flere problemer enn den løser.

(Publisert i Aftenposten 22. november 2024.)