Oljeboka, herunder om rente til CO2-avgift
Kjøp av Oljeboka
Oljeboka kan kjøpes eller bestilles i de fleste norske bokhandlere. Den kan også bestilles direkte fra forfatteren, ved mail til oystein.sjolie@gmail.com.
Prisen på boka er 399 kroner, både i bokhandel og fra forfatter.
*****************************************************************************************************
Oljeboka: Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted er en debattbok publisert i juli 2024.
I denne boka argumenterer jeg for at det er et lite fornuftig klimatiltak å begrense eller avvikle norsk oljeutvinning. De viktige premissene for dette standpunktet er for det første en drøfting av hvor store utfordringene ved klimaendringer faktisk er, for det andre en drøfting av hvor stor betydning billig og pålitelig energi har for menneskelig velferd. Klimaendringene bør begrenses, men å avvikle norsk oljeutvinning skaper flere og større problemer enn det løser.
Et tillegg til Oljebokas avsnitt 7.8: Om valg av rentesats for beregning av en passe høy CO2-avgift
(Dette gir liten mening uten å lese dette avsnittet i boka.)
Mange økonomer mener at renten som bør brukes ved å anslå den riktige avgiften, er markedsrenten. Det er gode grunner til dette. Man kan se på klimatiltak som en investering, hvor avkastningen er færre og mindre omfattende skader som følge av klimaendringer i fremtiden. En slik investering er kanskje at et entreprenørfirma kjøper en elektrisk gravemaskin. Selv om gravemaskinen i seg selv er dyrere, vil den ikke ha særlig med utslipp av klimagasser. En avgift på klimagassutslipp gjør dermed potensielt denne gravemaskinen til den beste investeringen for bedriften. Maskinen i seg selv skaper en avkastning for eierne når den brukes til å grave for kundene. Fraværet av utslipp skaper en «avkastning» i form av færre og mindre omfattende klimaskader.
At gravemaskinen er dyrere enn en tradisjonell gravemaskin indikerer imidlertid at den krever flere ressurser i produksjonen. Disse ressursene kunne vært brukt til andre investeringer i samfunnet, for eksempel boliger, en fabrikk eller en fiskebåt. Når andre investeringer blir sammenlignet, brukes gjerne markedsrenten. Hvis man ikke bruker markedsrenten, sammenlignes investeringer på ulikt grunnlag. Hvis man skal beregne klimaavgiften på basis av en lavere rente enn andre investeringer, vil samfunnet etter denne tankegangen bruke for mange ressurser på klimatiltak, fremfor andre investeringer.
Renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner lå ved utgangen av 2023 på 4 prosent. De siste 20 årene har den stort sett variert mellom 3 prosent og 6 prosent, med en bunn på 1 prosent under covid-pandemien. Hvis inflasjonen er 2 prosent, innebærer dette en realrente på mellom 1 og 4 prosent. Det kan argumenteres for at investeringer i klimatiltak bør ha samme risikotillegg som andre risikable investeringer, for eksempel i størrelsesorden 2-3 prosent ekstra. Samlet blir dermed realrenten mellom 3 og 6 prosent.
Noen økonomer mener man ikke bør bruke en markedsrente for å vurdere klimaskader, men i stedet en rente som er fastsatt administrativt eller politisk. De som ønsker dette, vil alltid at renten skal være lavere enn markedsrenten. De kan peke på at mennesker flest er mer kortsiktige enn de egentlig vil, og at markedsrentene derfor er kunstig lave. De kan også hevde at investeringer i klimatiltak har konsekvenser mye lengre inn i fremtiden enn andre investeringer, og at det ikke finnes særlig gode mekanismer for å overføre velstand langt inn i fremtiden eller at miljøgoder vil bli høyere verdsatt i en rikere verden.
Den britiske økonomen Nicholas Stern ble berømt i 2007 for sin rapport som viste at skadene ved klimaendringer er betydelig større enn kostnadene ved å forhindre dem. I rapporten brukte han en rente på 1,4 prosent (Broome, 2008). I Sterns vurdering av hvor høy dagens avgift på utslipp av klimagasser bør være, utgjorde beregnede skader som skjer etter år 2800 over halvparten av skadene (Nordhaus, 2007). De fleste av dagens mennesker vil mene at vi ikke skal ta særlig hensyn til ting som kanskje kan skje etter år 2800.
I 2007 mente Stern mente en passende avgift var 85 dollar per tonn CO2 (Kelleher og Wagner, 2018). Dette ble da ansett som en høy avgift. William Nordhaus, den mest meritterte klimaøkonomen, anbefalte på den tiden en avgift på 30 dollar per tonn (Nordhaus, 2008, s 195).
Kilder til tillegget
Broome, J. (2008). The Ethics of Climate Change: Pay Now or Pay More Later? Scientific American, ss. 96-102.
Kelleher, J. P., & Wagner, G. (2018). Prescriptivism, risk aversion, and intertemporal substitution in climate economics. Annals of Economics and Statistics, ss. 129-149.
Nordhaus, W. D. (2007). A Review of the Stern Review on the Economics of Climate Change. Journal of economic literature, ss. 686-702.
Nordhaus, W. D. (2008). A Question of Balance. Weighing the Options on Global Warming Policies. New Haven: Yale University Press.