Overdrevne kostnader ved oppvarmingen
Tre forskningsartikler antyder at klimaendringen har dramatisk større konsekvenser enn tidligere forskning. Det er gode grunner til å tvile på konklusjonene i disse tildels motstridende arbeidene.
Hvor alvorlig er klimaendringer for menneskelig velferd? Det er et viktig spørsmål, som klimaforskere fra en rekke fagdisipliner har bidratt til å svare på i snart 50 år.
I den grad det er noe konsensus om spørsmålet, er den at samlede konsekvenser er ganske moderate. En oppvarming på 3 grader anslås gjennomgående å redusere velferden like mye som at BNP for verden under ett skulle være i størrelsesorden 2-5 prosent lavere enn det ellers ville vært. Det aller meste av dette velferdstapet skyldes skader i land som er varme og fattige.
(Kilde: Kahn m.fl.: 2019.)
At konsekvensene ikke blir mer alvorlige enn dette rimer dårlig med et ganske vanlig narrativ om at klimaendringene er et eksistensielt spørsmål for menneskeheten. Men det publiseres også forskning som viser et dystrere bilde. Forskerne Martin B. Holm og Jonas Hjort ved Universitetet i Oslo skriver i en kronikk i DN i slutten av juni at klimaendringene kan få svært alvorlige konsekvenser for verdiskapingen, også i land som Norge, og viser til tre forskningsartikler. De tre artiklene demonstrerer imidlertid store metodiske problemer med å estimere effekten av klimaendringer på BNP.
Den første artikkelen er av Adrien Bilal og Diego Känzig. Disse finner at en global oppvarming på 1 grad reduserer verdiskapingen i verden med 12 prosent, som altså er minst 10 ganger så høyt som tradisjonelle anslag. Når forfatterne bruker endringer i lokal temperatur finner de imidlertid at konsekvensene for lokal verdiskaping er små. For å komme til sitt oppsiktsvekkende resultat bruker de i stedet endringer i global temperatur når de estimerer konsekvensene for lokal verdiskaping. Da finner de at en økning i global temperatur på 1 grad fører til at verdiskapingen faller med 12 prosent. At mesteparten av skadene skjer i varme, fattige land, er i tråd med tidligere forskning og intuisjon. At skadene særlig opptrår fra tre til seks år etter oppvarmingen er ikke det. Både den forsinkede effekten og at det er global fremfor lokal temperatur som har betydning for velferden blir ikke begrunnet i artikkelen.
(Kilde: Bilal og Känzig: 2024.)
Den andre artikkelen Holm og Hjort viser til er av Ishan Kath m.fl. Disse finner langt mindre alvorlige konsekvenser enn Bilal og Känzig, og anslår at en global oppvarming på 3,7 grader reduserer verdiskapingen med 7-12 prosent. Kath anslår også at hele effekten skyldes lavere verdiskaping i land som er varme og fattige. I rike og kalde land betyr oppvarmingen en liten gevinst. Kath m.fl. har også analysert effekten mellom temperatur og verdiskaping som ikke er landbruk. Når de gjør det, finner de at sammenhengen er null.
De stiller videre spørsmål ved om oppvarmingen også kan ramme den underliggende veksten i BNP. Hvis det skjer, blir konsekvensene selvsagt enormt mye større enn hvis oppvarmingen bare påvirker BNP-nivået direkte. For eksempel kan velstanden i India bli redusert med 90 prosent i forhold til et referansescenario, mens velstanden i Sverige kan bli tre ganger så høy, dersom oppvarmingen påvirker veksten som sådan. Forfatterne begrunner imidlertid ikke at oppvarmingen skal påvirke veksten i BNP. Som de viser, er det grunner til å tvile på at oppvarmingen vil påvirke veksten. Den empiriske sammenhengen mellom temperatur og velstand er svak, mens sammenhengen mellom temperatur og vekst er ikke-eksisterende.
(Kilde: Kath m.fl.: 2024.)
Den tredje artikkelen, av Kotz m.fl., estimerer at verdiskapingen i verden allerede i 2050 blir 19 prosent lavere enn den ville vært uten klimaendringer, på grunn av en oppvarming på om lag 1,5 grader. De finner at alle områder får lavere velstand på grunn av klimaendringene, utenom land langt mot nord. For å komme til dette resultatet har forskerne blant annet sett på flere klimavariable enn oppvarming, blant annet nedbør. Det er likevel gjennomsnittlig temperatur som forklarer det aller meste av det oppsiktsvekkende resultatet. Det ellers er vanskelig å trenge inn i økonometrien de benytter for å komme til resultatet sitt.
(Kilde: Kotz m.fl.: 2024.)
De tre artiklene sammen illustrerer problemet med å forsøke å estimere en sammenheng mellom temperaturendringer og verdiskaping. BNP varierer typisk ganske mye, siden det påvirkes av mange faktorer, de aller fleste uten relasjon til været. Når man forsøker å finne en statistisk sammenheng mellom årlige gjennomsnittstemperaturer, som varierer lite, med BNP eller BNP-vekst, som varierer mye, kan det likevel dukke opp korrelasjoner. Men uten en god forklaring, må disse korrelasjonene kalles spuriøse.
Da William Nordhaus etablerte det mest brukte systemet for å verdsette skadene ved klimaendringer, tok han utgangspunkt i at vær og klima påvirker en del aktiviteter, særlig landbruk, mens aktiviteter som bare skjer innendørs, som undervisning, ikke blir påvirket. Deretter anslo han hvordan utendørsaktiviteter, særlig landbruk, i et enkelt område ville bli påvirkes av det kommende klimaet, basert på observasjoner av landbruket i områder som har dette klimaet i dag. I tillegg la han til en del skader som ikke fører til lavere BNP, slik som ødeleggelser ved naturkatastrofer eller helseproblemer ved hetebølger, som særlig rammer eldre. Når han summerer verdiene av skadene ved en oppvarming på 3 grader, finner han at disse til sammen utgjør om lag 3 prosent av verdens BNP. Nordhaus fikk den såkalte Nobel-prisen i økonomi i 2018 for å etablere dette opplegget.
Når man tenker seg litt om, virker dette rimelig. Det er rike og fattige områder i verden med høyst ulike klimatiske forhold. Norge og Singapore kan tjene som eksempler. Oppvarmingen reduserer utvilsomt alminnelig velstand i mye av verden, men betydningen er likevel ganske moderat. Det som gjør klimautfordringen svært vanskelig, er at klimaendringene i hovedsak skyldes energibruk. Og her er sammenhengen klar: Ingen rike land bruker lite energi, og ingen fattige land bruker mye.
(Kilde: Our World in Data.)