Slik kan kostnadene for klimapolitikken være 170 milliarder kroner

På NRK Debatten fredag kveld ble blant annet kostnadene ved klimapolitikk diskutert. Frp hevder at dette kan dreie seg om 170 milliarder kroner. Her er en bakgrunn for regnestykket.

Stortinget vedtok nylig et nytt klimamål: At norske utslipp i 2035 skal være 70 prosent lavere enn de var i 1990. Utslippene i 1990 var om lag 50 millioner tonn, så kutt på 70 prosent innebærer 35 millioner tonn lavere utslipp, per år. Kutt i klimagasser er et godt formål, men som alle andre gode formål må det konkurrere med andre. Større innsats her innebærer mindre innsats på i alle fall noen andre områder.

Klimapolitikk innebærer å redusere bruken av fossil energi for å begrense klimaendringene. Kostnadene ved politikken kan komme til syne på ulike måter. Et eksempel er at regjeringen nylig tillot norske kommuner å påby nullutslippsløsninger på bygge- og anleggsplasser. Dermed blir utbyggere pålagt å bruke elektriske anleggsmaskiner. Dette vil være en dyrere løsning, som fører til at bygget blir dyrere. Et annet eksempel er elbilstøtten, som fører til at elbiler er det beste alternativet for mange. Uten avgiftsfritakene ville langt færre valgt elbil, som ofte er dyrere. Ifølge Finansdepartementet koster avgiftsfritakene staten 49 milliarder kroner i år. Normale bilavgifter også på elbiler ville altså kunne gi grunnlag for både kraftige kutt i formuesskatten og gratis tannhelse, for å nevne to muligheter. Men vi ville hatt langt færre elbiler, noe flere fossilbiler og høyere utslipp.

Når regjeringen foreslår lover, skal den også anslå kostnadene. Som VG skrev søndag 31. august finnes ingen anslag på disse totalkostnadene i lovforslaget. Regjeringen skriver i stedet at de antar at norske utslipp i 2035 vil være kuttet med 67 prosent fra 1990, eller 33,5 millioner tonn, på grunn av tre forhold: vedtatt politikk, planer om mer politikk og deltagelse i EUs kvoter. Dermed gjenstår bare 1,5 millioner tonn. Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen sa til VG søndag at regjeringen anslår at «merkostnaden» vil være fra 10-20 milliarder fra 2030 til 2035, til sammen over disse årene. Han sier imidlertid ingenting om hva det koster å kutte de første 33,5 millioner tonnene CO2, bare om de siste 1,5 millioner, som altså er “merkostnaden”.

For å gi en pekepinn på hva kostnadene kan være: Elektrifiseringen av personbiler koster over 12.000 kroner per tonn, anslo Transportøkonomisk institutt for noen år siden. Miljødirektoratet har anslått at nullutslipp ved byggeplasser kan koste fra 8000-16.000 kroner per tonn. Gjennomsnittskostnaden for alle kuttene som trengs er kanskje lavere, men hvis denne er 5000 kroner per tonn, blir totalkostnaden 175 milliarder kroner, årlig. Slike anslag har jeg beskrevet i Finansavisen flere ganger i sommer. VG eller Frp har antagelig rundet av anslaget til 170 milliarder kroner.

På NRK Debatten fredag 5. september hevdet Sylvi Listhaug og Simen Velle, leder i Fremskrittspartiets Ungdom, at kostnadene kunne være i denne størrelsesorden, slik Listhaug sa til VG for noen dager siden. Jonas Gahr Støre sa at kostnadene var «noen få milliarder», men siktet antagelig til denne merkostnaden, ikke de totale kostnadene. Erna Solberg var enig med Støre i at kostnadene var mye lavere enn Listhaugs anslag.

Faksimile fra Debatten: Sylvi Listhaug og Fredrik Solvang

NRKs Fredrik Solvang utfordret Støre og Solberg til å gi sine anslag på kostnadene, dersom Listhaugs forslag var galt. Da snakket disse i stedet om konsekvensene ved klimaendringer, uten å bli det minste konkrete på disse kostnadene heller. Men i denne sammenheng er akkurat det utenomsnakk. Kostnadene ved klimaendringer påløper uansett hvor mye Norge bruker eller ikke bruker på klimapolitikk. Det er ikke slik at Norge kan velge mellom forebygging og å håndtere skader, slik Solberg mer enn antyder.

Slik utenomsnakk slipper vi stort sett på andre politikkområder. Hvis noen lurer på hvor mye vi skal bruke på Forsvaret, blir det ikke snakk om konsekvensene hvis Norge blir okkupert. Hvis vi lurer på kostnadene ved bistand, blir ikke svaret at verden har store fattigdomsproblemer. På disse to områdene er forresten ressursbruken hovedmålet med politikken, på henholdsvis 5 og 1 prosent av BNP.

Både Solberg, Støre og Klimadepartementet er ellers veldig sikre på at kostnadene ved klimaendringer er større enn kostnadene ved klimapolitikk, for verden under ett. Hvordan de kan være det sålenge departementet sier at de ikke engang har laget anslag på politikk-kostnadene i Norge kan man lure på.

Så hvor mye vil det koste å nå målet for klimapolitikken? Det er fremdeles i det blå. Det som er sikkert er at klimapolitikk har reelle kostnader. Det er på tide at regjeringen lar oss få se dem. For klimapolitikken må også konkurrere mot andre mål.