Strømstøtten fungerer bra

Strømstøtten ivaretar hensynet til strømsparing og fordeling godt, og gir samtidig husholdningene trygghet.

(En kortere versjon ble publisert i Dagens Næringsliv 4. januar 2024.)

Mange økonomer og miljøvernere er bekymret over den norske strømstøtten. I Dagens Næringsliv 2. januar skriver professorene Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl at strømstøtten har dårlige fordelingsvirkninger og at den ikke oppmuntrer til strømsparing.

Det siste er åpenbart galt. Strømstøtten reduserer riktignok insentivet til strømsparing, men vi er fremdeles svært oppmuntret til å spare strøm. Støtten trer nå inn når spotprisen overstiger 70 øre per kWh, slik at staten dekker det meste av en pris høyere enn dette. Med moms og nettleie innebærer dette for mange et prisgulv på om lag 1,50 kroner per kWh.

Før æraen med nye, høye strømpriser begynte høsten 2021, var strømprisen sjelden over 1 krone, selv med elavgift. Selv da var det mange som installerte varmepumpe, etterisolerte og monterte solceller. Og dagens system oppmuntrer mer til strømsparing enn det gamle.

Hva så med fordelingsvirkningene? Rosendal og Lund skriver at husholdninger med lav inntekt «som regel» bruker mindre strøm enn husholdninger med høy inntekt. Her er dokumentasjonen en NRK-reportasje som viste at husholdningene på et postnummer i Holmenkollen fikk en gjennomsnittlig strømstøtte på 33.700 kroner, mens husholdningene på Rena i Hedmark fikk 21.700 kroner. I Holmenkollen var husholdningsinntekten 1,7 millioner kroner, mot 320.000 på Rena. I gjennomsnitt.

En gammel vits er økonomen som mente at en person med bena i stekeovnen og hodet i fryseren i gjennomsnitt har det bra. Å drive fordelingspolitikk basert på gjennomsnittlige størrelser for ulike postnumre vil lede helt galt av sted. Det er nok derfor politikerne de har innført dagens system, og ikke en flat støtte uavhengig av forbruk, slik Lund og Rosendahl vil ha.

SSBs analyse viser at sammenhengen mellom strømforbruk og inntekt er svakere enn mange kanskje skulle tro. Noen husholdninger med lav eller middels inntekt, både på Rena og Holmenkollen, har innrettet livene sine med sikte på at strømprisen skulle være på nivået fra før 2020. Det er jo ikke så rart, siden de fleste mente at strømprisen skulle fortsette å være der. Kanskje de har prioritert et stort og dårlig isolert hus. Andre husholdninger har prioritert annerledes.

Dagens system og priser fører til en ikke ubetydelig omfordeling fra husholdninger med høyt strømforbruk til husholdninger med lavt forbruk, uavhengig av inntekt. Å la markedsprisen virke fullt ut vil forsterke denne omfordelingen kraftig. Mange husholdninger (og økonomer) vil naturlig nok like dette. Men det vil også ramme mange husholdninger hardt. Dagens opplegg balanserer ulike hensyn godt.