Trump vil trygge USAs energidominans
Donald Trump vil at USA skal produsere mer energi. Mye mer. Samtidig har EU planer om kraftige kutt i energibruken.
«Energi er grunnlaget for moderne liv, og for militær slagkraft.»
Slik innledes Donald Trumps presidentordre om å erklære unntakstilstand på energiområdet. Energiuavhengighet for USA har vært et mantra for amerikanske presidenter i 50 år. Særlig takket være skiferolje og skifergass ble USA energiuavhengig sist Trump var president. Det kan derfor synes merkelig å erklære unntakstilstand, eller «emergency».
Når Trump likevel gjorde det, på sin første dag som president, skyldes det at denne erklæringen gir ham og hans regjering større umiddelbar makt.
I denne ordren og i ordren som heter «Unleashing American Energy» utvises en stor vilje til å iverksette politikk for å skaffe mer energi. En rekke av etatsjefene i det amerikanske byråkratiet har fått ordre om å rapportere om alle regler på deres ansvarsfelt som begrenser amerikansk energiproduksjon, og da særlig fossil energi, vannkraft og kjernekraft. Trump vil også fjerne subsidier til elbiler og hydrogenproduksjon, og innskrenke utbyggingen av havvind.
President Donald Trump. Foto: Det Hvite Hus.
Et av Europas store økonomiske problemer er utvilsomt den dyre energien, som dels skyldes importbehov, dels aggressiv klimapolitikk og dels idioti, som å legge ned tyske kjernekraftverk under en energikrise. Trump legger vekt på at en mer offensiv energipolitikk også vil tjene USAs allierte, og han opphever Bidens forbud mot å bygge nye eksportterminaler for gass.
Om det kommer mye ny energi som blir tilgjengelig for Europa, er slett ikke sikkert. For det første må selskapene investere. Selv om større letearealer aldri er negativt for aktiviteten, sliter ikke næringen med mangel på arealer. For det andre krever AI-revolusjonen mye kraft i USA. Tek-selskaper som Google og Apple var tidligere opptatt av å bygge vind- og solkraftverk. Nå anslås at de vil bidra til at USA bygger 80 nye gasskraftverk innen 2030.
Gjennom begge ordrene gjentas hvor viktig tilgang til energi er både for alminnelig velstand. Kontrasten er slående til vårt eget klimautvalg, som høsten 2023 slo fast at det var bedre å planlegge for at Norge skal bli et lavenergisamfunn, eller EUs mål i energieffektiviseringsdirektivet om å redusere energiforbruket kraftig.
Energiministeren Chris Wright kan ha hjulpet til med disse ordrene. Wright er elektroingeniør fra stjerneuniversitet MIT, og har grunnlagt flere energiselskapet, blant annet oljeselskapet Liberty Energy. Som de fleste selskaper publiserer Liberty en bærekraftsrapport.
Rapporten til Liberty Energy handler derimot ikke om likestilling i styret eller at selskapet kjøper klimakvoter for flyreisene sine, men om hvor viktig tilgang på mye, billig energi har vært og fremdeles er for flukten ut av nød og fattigdom. Wright understreker at menneskeskapte klimaendringer er et problem, men mener at energifattigdom er et mye større problem. Med tanke på at det dør 15.000 barn av fattigdom i verden hver eneste dag, er det lett å forstå Wright.
Ikke desto mindre har Trump også vært opptatt av dette lenge. I 2018 angrep han tysk energipolitikk i FNs generalforsamling. Han mente politikken var uansvarlig, siden den hvilte seg for mye på russisk gass. Bildene av den tyske delegasjonen som flirte av Trump, er velkjent.
En tredje grunn til at det kanskje ikke blir mer energi til Europa, er at Trump med dette gjør USA relativt mer attraktivt for langsiktige investeringer. Attraktiviteten til norsk sokkel, en viktig energikilde for Europa, har falt over lang tid, først og fremst på grunn av geologi, men også skatt og andre politiske beslutninger. Sokkeldirektoratet regner med at petroleumsproduksjonen på norsk sokkel vil begynne å falle, og falle raskt, i løpet av få år. Trump kan få den til å falle raskere.
Endelig er europeerne fortsatt fanget i klimapolitikkens klør. Selv om det blir mer tilgjengelig energi på verdensmarkedet, fører klimapolitikken til at energi blir dyrere for europeere enn for andre. Den tredje av Trumps presidentordre var å trekke USA ut av Paris-avtalen, og alle andre avtaler under FNs klimakonvensjon. Det gjorde han også sist, men spesielle bestemmelser i avtalen gjorde at USA først ble trukket ut rett før Biden tiltrådte. Men nå er USA ute i januar 2026.
Paris-avtalen er i bunn og grunn en dårlig avtale. Nesten alle avtaler er gjensidig forpliktende. En part gjør noe – mot at en annen part også handler. I Paris-avtalen er alle forpliktelser selvpålagt. Foreløpig er det bare vestlige land som driver klimapolitikk i merkbar grad. Kina subsidierer mye fornybar energi, men de subsidierer også kull. Brasil, Russland og India er heller ikke svært opptatt av klimapolitikk, og selvsagt ikke fattige land.
Med USA ute gjenstår det bare Europa, Australia og Canada som bryr seg om klimapolitikk. Disse står samlet for under ti prosent av verdens utslipp. Kanskje europeiske politikere også kommer til å prioritere sine egne innbyggernes trygghet og velstand høyere etter hvert?
(Publisert i Bergens Tidende 24. januar 2025.)