Bestefedrene klimamisforståelser

To representanter for Besteforeldrens klimaaksjon misforstår to hovedbudskap i Oljeboka fullstendig. Men de har nesten rett på ett punkt.

Hans Martin Seip og Halfdan Wiik i Besteforeldrenes klimaaksjon omtaler meg og min bok «Oljeboka: Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted» i Klassekampen 30. august. Innlegget deres kommer etter Klassekampens intervju med meg 28. august.

Seip og Wiik skriver at det er en mikroskopisk sjanse for at en norsk høyskolelektor i økonomi er en bedre kilde til klimakunnskap enn rapportene fra FNs klimapanel. Dette er nesten rett. Sjansen er null. Resten av innlegget deres er imidlertid preget av fundamentale misforståelser.

De skriver at jeg mener klimaforskerne overdriver konsekvensene av klimaendringer. Poenget i boka, som også kommer tydelig frem i intervjuet, er ikke det. Poenget er at journalister og interesseorganisasjoner overdriver konsekvensene som forskningen finner, ofte til det absurde. I boka omtaler jeg flere titalls eksempler på slike overdrivelser. For å ta det en gang til: Journalister og ulike interesseorganisasjoner, som for eksempel Besteforeldrenes klimaaksjon, overdriver systematisk konsekvensene av klimaendringer, i forhold til resultatene fra forskningen. Disse resultatene har jeg, i motsetning til hva Seip og Wiik hevder, sjelden grunn til å tvile på.

Seip og Wiik skriver videre at min forståelse av klimatrusselen er et premiss for politikkrådene mine. Det er også helt feil. Hovedpoenget i boka er en analyse av en rekke foreslåtte klimatiltak, hvor jeg særlig tar til orde for et internasjonalt avgiftssystem, og tar avstand fra en politisk bestemt avvikling av olje- og gassutvinning i Norge. Disse rådene gjelder uavhengig av hvor alvorlige klimaendringene er.

Det er faktisk lett å argumentere for at jo mer alvorlig klimaendringene er, jo viktigere er det at klimapolitikken er effektiv, og gir størst mulige kutt for en gitt innsats. Siden problemet er globalt, er det viktig at tiltakene også er det. En for mange ubehagelig sannhet er at utslippene i Kina nå er større enn i alle OECD-landene til sammen. I Kina stiger utslippene fortsatt, mens de faller i OECD. Hvis man er opptatt av problemene med klimaendringer, er det ingen vei utenom internasjonale klimatiltak.

Et viktig problem i norsk klimadebatt er at journalister og interesseorganisasjoners manglende evne til å referere kilder, herunder klimapanelets rapporter, noenlunde etterrettelig. La meg takke Seip og Wiik for en utmerket illustrasjon av dette problemet.

(Publisert i Klassekampen 4. september 2024.)