Forbud mot leting i Nordsjøen gjør Russland rikere

Få nordmenn vil vel gi russiske myndigheter større handlingsrom?

BTs kommentator Hans Mjelva skriver at vi neppe vil merke noe hvis Norge forbyr leting etter olje og gass. Han støtter seg på en ny rapport, som hevder at konsekvensene frem til 2050 blir moderate. Både Mjelva og rapporten utelater imidlertid noen viktige momenter.

Siden høsten 2021 har vi fått se hva som skjer dersom tilgangen på energi til Europa reduseres. Russisk gass utgjorde nesten 10 prosent av Europas totale energitilgang, og mye forsvant ganske raskt, først på russisk, siden på europeisk initiativ. Konsekvensen var en alvorlig energikrise i Europa. Prisen smittet over til det norske kraftmarkedet gjennom våre utenlandskabler.

Krisen smittet også til andre gassmarkeder gjennom markedet for flytende naturgass, LNG. Qatar er en stor LNG-eksportør, blant annet til Pakistan. Med mye høyere gasspriser i Europa, ble mange gass-skip omdirigert hit. Pakistan åpnet derfor kullgruver. Landets ledere er neppe klimafornektere, men behovet på energi er grunnleggende for ethvert samfunn.

Den viktigste konsekvensen for Norge var likevel ikke høyere strømpriser, men ufattelig store inntekter. I 2019 eksporterte vi olje og gass for betydelige 400 milliarder kroner, nesten 100.000 kroner per innbygger. I 2021 var summen fordoblet, og i 2022 var eksportinntektene nesten 2000 milliarder kroner. Bortfall av en viktig energikilde får store konsekvenser.

Mange engasjerer seg sterkt for å avvikle utvinningen av olje og gass på norsk sokkel. Noen vil at avviklingen skal skje ganske raskt, mens det er mer vanlig er å foreslå at det skal skje langsommere, for eksempel ved forbud mot leting.

Konsekvensene av leteforbud blir mindre dramatiske enn i 2022, men en norsk avvikling vil nødvendigvis gjøre andre oljeeksportører rikere. Verdens nest største netto oljeeksportør i 2023 var Russland, rett bak Saudi-Arabia.

Få nordmenn vil vel gi russiske myndigheter større handlingsrom, men et rikere Russland vil være konsekvens av å avvikle norsk oljeutvinning. Verken Mjelva eller rapporten nevner dette.

Mjelva kaller Høyre og Arbeiderpartiet for «oljenæringens beste venner». Disse har likevel ikke hindret at oljenæringen må betale mer for sine utslipp av klimagasser enn alle andre norske næringer, selv om nesten all oljen og gassen selges til EU-land, hvor utslipp er omfattet av CO2-prising.

I vår foreslo Høyre å opprettholde pålegget om at næringen skal elektrifiseres videre, men at næringen ikke skal få lov til å kjøpe kraft fra land. Vi skal selge kraft til Google og TikTok, Storbritannia og Tyskland, men ikke selge strøm til vår viktigste næring, som sysselsetter 150.000 mennesker over hele landet og sørger for halvparten av eksportinntektene våre.

På noen felter vil det sikkert være mulig og lønnsomt å bygge havvind til å forsyne feltet med kraft, men et slikt påbud vil utvilsomt være en effektiv stopper for mye lønnsom og verdifull utbygging. Med venner som Høyre, hvem trenger fiender?

Verken rapporten, Mjelva eller Høyre ser ut til å være opptatt av de mer langsiktige konsekvensene av å forby leting. Det er umulig å kjenne disse i særlig detalj; hensikten med leting er jo nettopp å få kunnskap.

Men det er absolutt sannsynlig at det ved fortsatt leting vil oppdages små og store felter, som vil gi inntekter til Norge, energi til våre allierte og begrense russisk handlingsrom, også lenge etter 2050. Dette nevnes heller ikke i av Mjelva eller rapporten.

(Publisert i Bergens Tidende 2. oktober 2024. I avisen er det også en avstemming blant leserne: