Jørgen Randers lurte Dagens Næringsliv

Jørgen Randers har de siste årene vært bekymret for klimaendringene. Men for 50 år siden var han bekymret for noe helt annet: At verden ville gå tom for olje.

Dagens Næringsliv har et større portrettintervju med BI-professor Jørgen Randers lørdag 31. mai. I intervjuet forteller Randers at han har jobbet med å «redde verden fra klimaproblemet» i 50 år.

Dette er et image Randers har bygget opp de siste par tiårene. Våren 2022 var det 50 år siden han slo gjennom med et brak med boken The Limits to Growth. Da fortalte Randers til blant annet NRK og Klassekampen at han hadde kjempet for klimaet i 50 år. Men dette imaget er dessverre ikke sant.

Global oppvarming som følge av CO2-utslipp blir så vidt berørt i Limits to Growth, men dette var svært langt fra noe viktig poeng i den boken. Hovedbudskapet var at verden brukte for mye ikke-fornybare naturressurser, særlig mineraler og råvarer som sølv, tinn og ikke minst olje. Forfatterne, Randers og ekteparet Meadows, hadde forsøkt å kartlegge de reservene av en rekke viktige ressurser, og advarte mot at disse ville gå tomme i løpet av noen tiår. Oljereservene ville for eksempel bare vare 20-50 år, avhengig av forbruksutviklingen. Ifølge modellen som boken var bygget på ville dette uavvendelig føre til kollaps i matproduksjonen, og dermed til en global hungersnød med milliarder av døde. Det er ikke rart at Randers var bekymret.

Illustrasjon fra Limits to Growth, side 125.

Randers er fortsatt bekymret, men nå er bekymringen ikke at vi har for lite olje, men for mye. Bruk av denne oljen fører til klimaendringer, og dermed en rekke problemer. Dessverre fortsetter verdens utslipp å stige, 35 år etter at klimaproblemet var stadfestet.

Ifølge intervjuet i DN mener Randers at den fortsatte utslippsveksten i hovedsak skyldes rike demokratier. Her burde DNs journalist begynt å ane ugler i mosen. Det er velkjent at rike land gjennomgående har høyere utslipp enn fattige land, men det burde også være velkjent at utslippene faktisk faller i rike demokratier, mens de stiger andre steder, enten de ikke-demokratiske landene er rike eller ikke. Utslippene per kineser er nå betydelig høyere enn utslippene per europeer, og i Kina stiger de fortsatt.

Det kan jo tyde på at det er både dyrt og vanskelig å kutte utslippene. Men det er det ikke, ifølge Randers. Han mener det bare vil koste Norge 2000 kroner per innbygger årlig, å redusere våre utslipp med 70 prosent. Når vi er 5,5 millioner innbygger, innebærer 2000 kroner per snute at kostnaden totalt blir 11 milliarder kroner. Det burde selvsagt være en akseptabel pris.

Randers’ anslag på 2000 kroner per nordmann i året stammer antagelig fra hans tid som leder av Lavutslippsutvalget. Denne rapporten lanserer en rekke tiltak som skal kutte norske utslipp med to tredjedeler innen 2050, og inneholder fortjenstfullt konkrete kostnadsanslag. De fleste av disse anslagene er imidlertid altfor lave. For eksempel anslås at CO2-rensing fra gasskraft skal koste under 20 øre per kWh, justert for inflasjon. Det anslås også at det er mulig å kutte nesten alle utslippene fra transportsektoren for en pris på under 1000 kroner per tonn, justert for inflasjon. Dette tilsvarer om lag 2 kroner per liter bensin, og er åpenbart altfor lite til omfattende utslippskutt i transportsektoren.

Randers’ anslag om 2000 kroner per innbygger er derfor altfor lavt. Finansdepartementet anslår at bare elbilstøtten koster staten 50 milliarder kroner i året, eller nesten 10.000 kroner per innbygger. Elbilstøtte er ikke den billigste måten å kutte utslipp på, men Norge bruker allerede mye, mye mer enn 2000 kroner per snute på klimatiltak, og utslippene faller bare ganske langsomt. Påstanden til Randers om at norske innbyggere og politikere ikke er villige til oppofrelser er en grov usannhet, som DN burde oppdaget og spurt om.

Randers kommer stadig til orde med sine budskap om at det er billig og enkelt å kutte klimagassutslipp, men at Norge og andre vestlige demokratier er for egoistiske til å gjøre det. Det hadde vært fint om redaktørstyrte medier, ikke minst Dagens Næringsliv, kunne stilt noen kritiske spørsmål om premissene for disse budskapene.

Jeg har selv truffet Randers ved et par anledninger. Til Oljeboka lot han meg bruke en av figurene fra Limits to Growth, selv om han visste at omtalen i boken ikke ville være særlig pen. Han er generelt en svært hyggelig og sjarmerende mann, og på mange måter personifiseringen av gammel overklasse.

Mitt klare inntrykk er at dommedagsprofeter flest nettopp har en slik bakgrunn. Verken de selv eller noen de har hatt nær kontakt med har noen gang opplevd noe viktig materielt savn, feks. mangel på mat. Etter et par generasjoner med en slik trygghet, blir det mer nærliggende å bekymre seg for andre ting.

Overklassebakgrunnen er også ekstremt tydelig i intervjuet i DN, som ledsages av bilder og historier fra hans egne ferieturer, som heliskiing i India og dykking i Australia. Det setter jo en ekstra spiss på påstandene om at nordmenn flest har for høy levestandard og helst burde bli fratatt stemmeretten.

(En litt kortere versjon ble publisert i Dagens Næringsliv 6. juni 2025.)

Les også: