Menneskets tilpasningsevne
Menneskene er bedre til å tilpasse seg klimaendringer enn til å tilpasse seg en fremtid med mye mindre fossil energi.
I Stavanger sist fredag deltok jeg i en debatt på Kåkånomics, en slags økonomikonferanse med mye tull og fanteri. Tema for debatten var boken jeg har skrevet: Oljeboka. En av debattmotstandere var Ingrid Liland, nestleder i MDG, som vil avvikle norsk oljeutvinning fullstendig innen 2040.
Til venstre debattleder Ole Kvadsheim, deretter Kristin Fejerskov Kragseth, Thina Saltvedt, Marie Storli, Ingrid Liland og Øystein Sjølie. Foto: Lars Kolbeinstveit.
Den viktigste grunnen til at jeg mener at klimaendringene vil være mindre alvorlige enn det mange andre mener, er at rapportene fra FNs klimapanel tegner et mye lysere bilde, for eksempel av matproduksjon og omfanget av ekstremvær, enn man som oftest får inntrykk av i mediene.
En sentral grunn til at jeg stoler såpass mye på klimapanelets rapporter her er likevel en dyp tro på menneskene tilpasningsevne. Både som individer og samfunn er vi veldig gode til å tilpasse oss været, klimaet, klimaendringene og andre beskrankninger som naturen legger på oss. Og vi blir stadig bedre til å tilpasse oss, noe som kommer til uttrykk i at stadig færre dør av ekstremvær, stadig flere spiser nok mat, stadig færre spedbarn dør, og mange andre indikatorer.
I debatten sa Liland at hun også har tro på tilpasningsevnen, kanskje større tro enn meg, siden hun mener at vi også vil tilpasse oss et liv uten å bruke fossil energi. Hun spurte meg hvorfor jeg, som tror den generelle fremgangen innebærer at den typiske menneskelige levestandard vil være betydelig høyere i en verden som er 2, 3 eller 4 grader varmere, ikke tror at menneskene vil klare seg med mye mindre energi.
Det var et godt og grunnleggende spørsmål som jeg dessverre ikke fikk anledning til å svare på. Et svar kommer derfor her.
En streng tolkning av Paris-avtalen kan innebærer at vi ikke skal bruke særlig fossil energi etter 2050. Hvis vi klarer å tilpasse oss naturens luner på så mange områder, og finne opp penicillin og integralregning, vaksiner og smarttelefoner, kan vi ikke også finne opp smarte ting og tilpasse oss et liv uten fossil energi, slik at et slikt liv blir like trygt og rikt som dagens tilværelse, men uten klimaendringer? 25 år er tross alt en god stund. For 25 år siden fantes det tross alt knapt elektriske biler. Ting kan skje raskt.
Det hadde vært veldig fint, men det mener jeg er fullstendig urealistisk.
Den store fremgangen i vår evne til å tilpasse oss og i realiteten overvinne mange av de naturlige farene menneskene stod overfor før, henger nært sammen med økonomisk vekst, og denne veksten henger etter mitt syn nært sammen med at tilgangen på energi har steget så kraftig de siste 200 årene, siden vi har lært oss å utnytte fossil energi. Lesere av denne bloggen vil kjenne argumentene: Fossil energi driver de fleste maskinene som har ført til fantastiske produktivitetsforbedringer i næringer som landbruk og fiskeri, bygg og anlegg og transport. I moderne samfunn har alle mat på bordet, vann i springen og mange sykdomskilder forsvinner i avløpet. Vi har strøm i kontakten og en bil i garasjen. Den store forbedringen i de fysiske, energikrevende næringene frigjør mye mental kapasitet til å undervise, forske, jobbe i helse og omsorg, finans, varehandel og personlig tjenesteyting.
Før vi begynte med fossil energi var menneskenes evne til å tilpasse seg mye dårligere enn den er nå. Det skyldes ikke at energien er fossil, men det skyldes at fossile energikilder finnes i så enorme mengder at denne energien blir mye billigere enn fornybare kilder (og kjernekraft). Særlig er olje veldig anvendelig ved at den er flytende med en høy energitetthet – 12 kWh per kilo – og derfor er billig å lagre og transportere.
Klimaendringer er i seg selv et problem, siden alle er tilpasset dagens klima. Men dette er ikke så stort, siden endringene går ganske langsomt i et menneskelig perspektiv. Det viktige er om klimaet endres til det verre, og hvor mye verre det eventuelt blir. Her er empirien ganske klar. Noen rike land er varme, som Singapore, og noen er kalde, som Norge. Og så finnes fattige kalde land og fattige varme land. Sammenhengen mellom velstand og temperatur er svak. Men det er ingen fattige land som bruker mye energi, og ingen rike land som bruker lite. Ingen.
Utfordringen ved at samfunn skal klare seg med mindre energi er ikke først og fremst teknisk. Den er økonomisk. Vi vet hvordan vi skal produsere mat uten kunstgjødsel, og vi vet hvordan at det går an å lage kunstgjødsel uten naturgass. Men vi vet ikke hvordan vi skal dyrke mat til 8 milliarder mennesker uten å bruke naturgass i produksjonen av kunstgjødsel.
Dette er heldigvis ikke statisk. De fornybare kildene, og også lagringsteknologi som batterier, blir stadig bedre. Det er all grunn til å tro på stadige forbedringer, og at verdens behov for fossil energi etter hvert vil falle. Men hittil har det steget. 2023 var året vi brukte mest olje hittil. Verdens energibyrå anslår at det vil stige i år. Grunnen er at verdens fattige land øker sitt energiforbruk kraftig. For de vil også bli enda bedre til å tilpasse seg været og klimaet der de bor.
Bruk av fossil energi skaper noen problemer, særlig knyttet til klimaendringer. Men bruken av fossil energi løser mange flere og større problemer enn det skaper.
Det eksisterer fint lite menneskeskapt infrastruktur i dag som er tilpasset det nye klimaet. Tenker du da at vi skal rive alt vi har konstruert de siste par århundrene og bygge alt på nytt? Hvordan tror du Oslo ser ut når nedbørsmengdene vi har sett i bl.a Valencia de siste ukene treffer med full styrke? Når man har bygget et sandslott helt nede i vannkanten er det meningsløst å bygge ut nye etasjer, for det vaskes vekk uansett.
Jeg så ikke diskusjonen, men jeg tør å gjette at ingen av deltakerne for alvor har reflektert over at dagens økonomiske system ikke er kompatibelt med en levende biosfære (nei, selv ikke de fleste i MDG). Vi tar den vestlige levestandarden for gitt og forventer at den skal være her også i fremtiden, med alt det innebærer av global handel på tvers av seks kontinenter og internett-bestillinger levert innenfor samme døgn. Vi er født inn i en kultur der en ytre energiforbrenning på opptil 100x kaloriene vi trenger å forbrenne for å eksistere blir sett på som normalen. Ikke bare normalen, men også ønskelig. Aller helst skal den øke for evig. Evig er ganske lenge. Det er mye som kan vokse eksponentielt, men ingenting kan vokse eksponentielt for evig. En sånn forbrenning tilsvarer 10-12 elefanter eller en primat på 30 tonn. Bærekraftig? Neppe.
Økonomien kan ikke vokse uten å brenne stadig mer energi for å konvertere vår fysiske planet om til tall. Det spiller ingen rolle hvilke tall man flytter ut av det ene regnestykket, tvers over noen landegrenser og inn i et annet regnestykke. Konsentrasjonen i atmosfæren øker uansett, og det er på grunn av vårt ekstreme overforbruk av energi og natur.
https://ettervekst.substack.com/p/parasitten-gror
Du skriver at "endringene går ganske langsomt i et menneskelig perspektiv". Det du egentlig er inne på her er endringsblindheten vår. Mennesker lever korte liv, og vi har ingen genetisk arv fra evolusjonen som har gitt oss forutsetningene til å reflektere flere hundre år inn i fremtiden. Det har nemlig aldri vært nødvendig tidligere, for folk levde etter hvordan avlingene og vilkårene var hvert enkelt år. Man tok et år om gangen. I dag blir vi stadig mer kortsiktige, i takt med at vi har økt forbruket og flyttet fokus fra økosystemet som danner selve livsgrunnlaget vårt, fordi vi er mer opptatt med å slåss om ressurser og krangler om å akkumulere mest mulig tall.
Vi tror nok at vi dytter horisonten der vi uunngåelig banker ansiktet i veggen stadig lenger inn i fremtiden, men egentlig skjer det motsatte mens vi er opptatt med å slåss om hvem som klarer å karre til seg mest av hva, løpe fortest, kjøpe den dyreste yachten, selge mest drit osv. Veggen kommer nærmere mye fortere enn de fleste har regnet med.
Så endringene går ikke "ganske langsomt", de går utrolig fort. Vi utrydder de andre artene i biosfæren tusen ganger raskere i dag enn før det dukket opp mennesker her, og vi utgjør sammen med husdyra våre mer enn 96% av planetens landlevende pattedyr. Men endringene går fortsatt for sakte til at våre enkle hjerner klarer å forholde seg til de og registrere disse endringene som genuine farer. Det virker fortsatt for fjernt og abstrakt.
Men hvis du tror at noe kan vokse eksponentielt for evig på en planet bestående av en helt begrenset mengde materialer, så tror du altså at vi i løpet av de neste 30 årene skal forbruke dobbelt så mye energi og materialer som vi hittil har gjort totalt de siste ti tusen årene. Og etter nye 30 år skal dette forbruket være FIRE ganger så stort som i dag. Det er en energiblind og ressursblind fantasi.
Tim Garrett forklarer det greit her: https://www.youtube.com/watch?v=3Lc8GD-39Us
Og enda så investerer vi i kostbar avløps infrastruktur som ikke tar vare på nitrogen. Infrastruktur vi bygger idag skal helst fungere i 20-30 år fremover. Mens vi lærte om løsninger for dette på universitetet for lenge siden, ble vi fortalt av økonomi-prestene at vi skal ikke tro på annet enn det de tror på... derfor investerer vi i utgått teknologi nå.