NRK gravlegger klimamålet, og sin egen troverdighet

NRK påstår at mye av årsakene til dagens ekstremvær er våre klimagassutslipp. Det stemmer ikke med hva klimapanelet sier.

I en treminuttersvideo nylig erklærte NRKs reporter Milana Knezevic klimamålet for gravlagt. Klimamålet hun siktet til er «1,5-gradersmålet», altså at global oppvarming ikke skal overstige 1,5 grader over nivået mellom 1850 og 1900.

Knezevic, som opptrer som en kommentator i dette innslaget, påstår at menneskelige klimagassutslipp er «mye av årsaken til de ekstremene vi ser i verden i dag». Av bildene fremgår at hun med «ekstremene» sikter til ulike typer ekstremvær, som oversvømmelser og skogbranner.

Faksimile: NRK.

Ekstremvær i NRK og IPCC

Hva sier så FNs klimapanel om sammenhengen mellom menneskelige utslipp og ulike typer ekstremvær? For temperaturrelatert ekstremvær er budskapet klart: Både antall og omfang av hetebølger øker. For ekstremkulde er det motsatt.

For andre typer ekstremvær er bildet uklart. I en stor oversiktstabell i sin siste rapport vil ikke klimapanelet fastslå at noen typer ekstremvær, utenom de direkte temperaturrelaterte, har økt i antall. Denne tabellen omfatter nedbør, elveflommer, skred, tørke, skogbrannvær, orkaner og andre vind-relaterte indikatorer og oversvømmelser fra havet. Klimapanelet mener altså at forekomsten av alle disse typene ekstremvær ligger innenfor normalvariasjonen. Denne tabellen har et ganske strengt krav til signifikans.

Kilde: Utsnitt fra tabell 12.12 i Klimapanets rapport AR6, WG1, side 1856

I samme tabell fremgår også at klimapanelet venter at kraftig regnvær vil bli såpass mye vanligere innen 2100 at det da vil kunne fastslås at denne økningen skyldes våre utslipp, såfremt utslippene blir svært høye («RCP 8.5» angir en fremtid med svært høye utslipp). For de andre typene ekstremvær, som orkaner, skred eller tørke, tror ikke klimapanelet det vil skje, selv med høye utslipp. Klimagassutslippene kommer imidlertid til å føre til mer regn generelt, innen 2050, men ikke av den ekstreme sorten.

Klimapanelet er imidlertid ikke helt konsistent. Noen hundre sider tidligere i samme rapport skriver panelet at det antagelig («likely») har blitt kraftig regn oftere. En forklaring på denne inkonsistensen er at kravet til statistisk signifikans er høyere i tabellen enn i brødteksten.

[Edit 15. mai: I rapportens tekniske sammendrag kommer forskjellen i signifikansnivå klart til syne. I denne tabellen (under) vurderer klimapanelet at kraftig regnvær antagelig allerede har økt på grunn av menneskelige utslipp siden 1950, og at flere typer, blant annet tørke og orkaner, antagelig vil øke med ytterligere oppvarming fremover. “Likely” i denne tabellen betyr at det er minst 66 prosent sannsynlig. I tabellen sitert høyere opp er kravet 90 prosent.]

Kilde: Utsnitt fra tabell 12.12 i Klimapanets rapport AR6, WG1, side 67

NRKs kategoriske påstand om at våre utslipp er «mye av årsaken» til dagens ekstremvær, er imidlertid gal. Ifølge tabell 12.12 er det lite, ifølge tabell TS2 antagelig noe.

«Hver tidels grad»

Et viktig budskap i NRKs video er at hver tidels grad teller. NRK har intervjuet samfunnsøkonom og klimaforsker Steffen Kallbekken ved Cicero, som endog sier at hver «hundredels grad betyr noe», i den forstand at enhver hundredels grad unngått oppvarming vil gi mindre klimaskader.

Det er lett å forstå hva de mener, på et helt overordnet plan. Samtidig bør man huske at vi ikke har noen kontroll over verdens gjennomsnittstemperatur med en slik nøyaktighet. Klimapanelet anslår at temperaturen i tiåret 2011-2020 var 0,95-1,20 grader høyere enn i perioden 1850-1900, med 90 prosent sannsynlighet. Dette er altså historiske tall.

At hver tidels grad, for ikke å snakke om hver hundredels grad, har særlig betydning, fremgår av Knezevic’ illustrasjon: Havnivåstigningen i Stavanger, det området i Norge som skal bli hardest rammet av havnivåøkning.

Hvis oppvarmingen stanser på 2 grader, skal havet stige med om lag 33 centimeters i Stavanger i år 2100. En oppvarming på 3 grader gir 45 centimeter, mens en oppvarming å 4 grader skal gi 65 høyere havnivå i 2100. Klimapanelet anslår at sammenhengen mellom temperaturøkning og gjennomsnittlig havnivåstigning i verden også er på dette nivået.

Hvis man dividerer disse ulike anslagene for havnivåøkning med 10, eller kanskje 100, kommer det frem hvor mye en tidels, eller hundredels, grad betyr. Så kan man også sammenligne dette med forskjellen mellom høyvann og lavvann i Stavanger, som er om lag 50 centimeter, og som Stavanger-samfunnet lever med to ganger hver dag.

Ingen avveining

Som i nesten alle NRKs reportasjer om klimaendringer, mangler også denne reportasjen henvisning til den vanskelige avveiningen klimautfordringen innebærer. For å kutte utslippene slik at det monner her i verden, må fossil energi bli dyrere og mindre tilgjengelig. Siden fossil energi utgjør over 80 prosent av energien (ikke under 60 prosent, som NRK meldte for noen uker siden), innebærer det at energi generelt blir mindre tilgjengelig.

Mindre tilgjengelig energi har en rekke negative konsekvenser. Kallbekken snakker flere ganger om at klimaendringene svekker verdens matproduksjon. Det er det generell forskningsmessig enighet om. Men også klimapolitikk svekker matproduksjonen. Fossil energi er en sentral innsatsfaktor i all moderne matproduksjon. En streng klimapolitikk kan dermed skape større problemer for matproduksjonen, enn de klimaproblemene den samme politikken reduserer.

Fossil energi er også en viktig innsatsfaktor i bygningssektoren. Bedre bygninger har bidratt til at langt færre mennesker dør av ekstremvær nå, enn noen gang før. Bedre og billigere transport av mat fra områder med god avling til områder med dårlig gjør også det. Et godt helsevesen eller air condition-anlegg, for den del, er også fullstendig avhengig av mye og stabil energi.

Effekten av klimapolitikk på ekstremvær er svak, men la oss si at en streng klimapolitikk bidrar til at det blir mindre ekstremvær. Samtidig er det ikke vanskelig å se for seg at dyrere energi gjør problemene med ekstremvær større, siden vi blir dårligere til å beskytte oss mot ekstremvær. Som vist tidligere er jo det aller meste av ekstremværet helt naturlig.

Disse utfordringene blir ikke nevnt med et ord i denne NRK-reportasjonen. Som ganske vanlig blir klimaproblemet overdrevet, mens kostnadene ved å løse det blir underdrevet.

I Oljeboka skriver jeg blant annet om hvordan ulike medier overdriver truslene ved klimaendringer, og trekker frem en rekke konkrete eksempler på dette. NRK er mediet med klart flest eksempler, både i kraft av sin betydning i norsk offentlighet, men også på grunn av omfanget av slike overdrivelser. Det er merkelig å være vitne til så ensidig journalistikk på et så viktig område.