Verden blir stadig tryggere, klimaendringer til tross

Selv om bildene fra blant annet brannene i California kan tyde på noe annet, blir verden stadig tryggere.

Som Frøya Skjold Sjursæther i Grønn Ungdom skriver i VG 11. januar er brannene i Los Angeles grusomme. Det samme var flommen i Spania og orkanen i Florida i fjor høst. Disse naturkatastrofene var og er forferdelige, og koster både mennesker og natur dyrt, som hun påpeker.

Kilde: Our World in Data

Skyldes disse katastrofene menneskelige utslipp av klimagasser? Det er det prinsipielt umulig å vite. Slike hendelser er jo ikke nye; Sør-California har alltid vært utsatt for brann, Florida for orkaner og Valencia for flommer. Men det er langt fra utenkelig at klimaendringene har bidratt til at disse ulykkene har blitt verre. Sjursæther er derfor oppbragt over dagens norske regjering, som hun sier nedprioriterer klimatiltak, og dermed «viser fingeren til alle dem som kjenner på konsekvensene av klimaendringer».

Det er lett å bli revet med når man ser reportasjer fra naturkatastrofer. Det er imidlertid noen viktige forhold også politikere fra MDG bør være klar over.

Det viktigste er at verden blir stadig tryggere, også for naturkatastrofer. Antallet mennesker som blir drept av værrelaterte naturkatastrofer er redusert med over 90 prosent de siste hundre årene. Det er flere grunner til denne fantastiske utviklingen, men den viktigste er økonomisk vekst. Økonomisk vekst gir kapasitet til å beskytte oss mot naturens luner. Vi kan bygge tryggere hus av stål og betong, vi kan frakte mat til områder rammet av oversvømmelse, vi kan evakuere raskt og effektivt og vi har laget varslingssystemer.

Det andre forholdet er at denne økonomiske veksten henger nær sammen med økt tilgang på energi. Også ganske fattige samfunn klarer å beskytte seg mot naturens farer. Veksten ut av den ytterste nød og fattigdom er mest energikrevende. Sammenhengen mellom energibruk og velstand er veldig sterk, nettopp fordi det er energikrevende maskiner, i hendene på kompetente mennesker, som skaper velstanden. Derfor er det ingen fattige land som bruker mye energi, og ingen rike land som bruker lite. Om lag 80 prosent av energien menneskene bruker er fossil. Som mange politikkområder krever derfor klimapolitikken avveininger, ikke moralske imperativer.

Det siste forholdet er at norske politikere forstår at dette er en avveining. De fører klimapolitikk, men denne må hele tiden veies mot andre hensyn. Det gjør de i likhet med politikere i mye av vesten. Det har bidratt til at utslippene her faller. Imidlertid er fremdeles milliarder av mennesker på sin energikrevende reise ut av fattigdom, at menneskenes samlede utslipp fortsetter å stige, og bidra til ytterligere klimaendringer.

Da er det i alle fall godt å vite at flukten ut av fattigdom gjør at folk over hele verden blir stadig tryggere, tross alt.

(VG ville ikke trykke dette innlegget.)