Vil klimamålet koste Norge 500 milliarder kroner i året?

Klimadepartementet vil ikke publisere noe anslag for kostnadene ved klimamålet som er vedtatt. Da må vi regne selv.

I juni vedtok Stortinget et nytt klimamål: Norske utslipp skal være 70 prosent lavere i 2035 enn de var i 1990. Norge har holdt på med klimapolitikk siden 1990. Utslippene er likevel bare 12 prosent lavere, til tross for en rekke tiltak. Mest kjent og dyrest er elbilpolitikken, som koster staten 50 milliarder i året. Så hvor mye vil det koste å kutte utslippene til 70 prosent? Det svarer ikke proposisjonen på, i alle fall ikke på en forståelig måte.

I et par innlegg, blant annet i Finansavisen, har jeg etterlyst anslag. Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen har fortalt meg tre ganger på sosiale medier at departementet har laget anslag på kostnadene. Han forteller imidlertid ikke hva anslagene er. Da jeg spurte hans egen kommunikasjonsavdeling, fikk jeg raskt svar: «Det er ikke beregnet samfunnsøkonomiske kostnader ved utslippsreduksjonene som er lagt til grunn i framskrivingene eller for klimaplanen samlet.»

Hvor høye kan kostnadene være?

I 1990 var norske utslipp 50 millioner tonn. Et kutt på 70 prosent tilsvarer 35 millioner tonn. Finansdepartementet anslår at kvoteprisen skal ligge rundt 1000 kroner per tonn de neste årene. Det innebærer i tilfelle at klimapolitikken vil koste 35 milliarder kroner i året. Dette er et absolutt gulv. Halvparten av norske utslipp er underlagt kvotesystemet. For å illustrere kostnaden ved høye klimamål ser jeg likevel bort fra kvoter i det følgende.

De fleste tiltak koster betydelig mer enn 1000 kroner per tonn. CO2-avgiften i Norge er 1200 kroner per tonn, og skal øke til 2400 kroner i 2030. Dette vil utløse fysiske tiltak, som å erstatte en bensindrevet maskin med en elektrisk maskin, som koster opptil 2400 kroner per besparte tonn utslipp.

Foto: Asfaltering. Kilde: Statens vegvesen.

CO2-avgift er bare et av mange politiske tiltak. Statens vegvesen har de siste kuttet sine utslipp fra asfaltlegging, blant annet ved å erstatte petroleum med planteolje. Vegvesenet har ilagt en «avgift» på 7500 kroner per tonn CO2 i sine innkjøp.

Transportøkonomisk institutt har beregnet at klimakuttene fra elbilpolitikken koster fra 5000 kroner per tonn for varebiler, til 12.000 kroner per tonn for personbiler. Etter delvis innføring av moms på elbiler er kostnaden noe lavere, men fremdeles høy.

Elbilpolitikk og biogen olje teller positivt i det norske klimaregnskapet, men begge deler medfører «karbonlekkasje». Det er mer energikrevende å produsere elbiler enn fossilbiler, og deler av kraften i det norske kraftsystemet er kullkraft. Vi importerer over 90 prosent av råvarene til biodrivstoff, og det er store utslipp i produksjon av dette.

I den grad lovproposisjonen har et kostnadsanslag, er det at «marginalkostnadene» ved kutt på 70-75 prosent vil ligge på 6300-8350 kroner per tonn. Hvis gjennomsnittskostnad på tiltak i Norge blir 5000 kroner per tonn, som kan rime med dette, blir totalkostnaden for samfunnet 165 milliarder kroner, i året.

En kostnad på 5000 kroner per tonn i gjennomsnitt for så store kutt virker beskjeden, med tanke på at vi allerede har tiltak som er betydelig dyrere enn dette.

Energianalytiker Vaclav Smil har anslått at kostnadene for å nå netto null i 2050 er minst 20-25 prosent av BNP i rike land. Det betyr i Norges tilfelle kostnader på i området 500 milliarder kroner, for 70 prosent kutt. For sammenligningens del: Totale helseutgifter i Norge ligger rundt dette, hvor en tredjedel er sykehus.

Kan det virkelig være så dyrt å kutte utslipp? At det er ekstremt dyrt virker sannsynlig. Sammenhengen mellom velstand og energi er tett, av gode grunner. Og i verden er fremdeles 80 prosent av energien fossil. Det finnes nullutslippssamfunn i verden, men disse er uten unntak lutfattige.

Derfor etterlyser vi fremdeles klimaministerens anslag på hvor mye klimamålene skal koste Norge.

Fra arkivet: Heller ikke Klimautvalget presenterte noen kostnadsanalyse da det anbefalte klimatiltak frem mot 2050, selv om dette var en eksplisitt del av mandatet.